ODONTOLOGI HEST
Anatomi
HESTENS TENNER & MUNNHULE
Anatomi et fascinerende og viktig fagfelt som hjelper oss å forstå strukturen og funksjonen til levende organismer. Det er læren om kroppsdelenes normale oppbygning. Normalanatomien beskriver den friske organismen, i motsetning til den patologiske anatomien, som beskriver sykelige og unormale tilstander.
Anatomi er basis for å forstå fysiologien;
den blir derfor et grunnleggende fag for legevitenskapen. Ref. 1.
​
Anatomi er grenen av biologi som studerer strukturen til levende organismer. Det innebærer å undersøke den fysiske strukturen til organismer, inkludert deres organer, vev og celler. Anatomi er viktig fordi det hjelper oss å forstå hvordan organismer er satt sammen og hvordan de fungerer. Det er flere forskjellige underfelt av anatomi, inkludert grov anatomi, som innebærer å studere strukturene til organer og vev som er synlige for det blotte øye; mikroskopisk anatomi, som innebærer å studere strukturer på cellulært og molekylært nivå; og komparativ anatomi, som innebærer å sammenligne de anatomiske strukturene til forskjellige arter. Anatomi er en grunnleggende del av medisinsk utdanning, siden den er avgjørende for å forstå hvordan hestekroppen fungerer og hvordan sykdommer og skader påvirker den. Det er også viktig innen felt som paleontologi, hvor anatomiske studier kan hjelpe oss å forstå organismenes evolusjonshistorie. Ref. 1.
​
To type tenner
Hesten har to typer tenner. De har tenner som er hypsodonte og tenner som er bracyodonte og tilhører gruppen aneleodonter.
Hypsodont og Brachydont
Brachydont og hypsodont er begreper som brukes for å beskrive de forskjellige typene tannstrukturer hos pattedyr.
​
Hypsodonte tenner slites ned.
Brachydonte tenner slites ikke ned.
​
-
Hestens kinntenner og fortenner er hypsodonte.
-
Hjørnetenner er brachydonte.
-
Ulvetenner kan være brachydonte / hypsodonte.
​
​​Hypsodonte tenner har høye kroner og disse type tenner finner vi hos beitedyr som hester, sau og kyr.
Hypsodonte tenner er tilpasset for sliping av fibrøst plantemateriale, slik det sees i dietten til beitedyr. Den høye kronen gir mulighet for slitasje ettersom dyret fortsetter å slipe tennene mens det spiser grov vegetasjon. Denne tilpasningen hjelper disse dyrene effektivt å behandle sitt plantebaserte kosthold.
Hypsodonte tenner har en forsinket rotutvikling. Dvs. rotutviklingen i tennene starter først når tennene får tyggekontakt og kommer i slit. Altså, når hesten har mistet alle melketennene og de permanente tennene begynner å slites starter rotdannelsen. I denne perioden forlenger tennene seg med ny tilvekst. Nå roten er ferdig dannet avsluttes denne tilveksten og tannen er ferdig utviklet og skal vare resten av hestens liv. Fra nå av blir ikke tannen lengre og den skyves gradvis ut og slites ned mot rota til den tar slutt.
​Brachydonte tenner har lave kroner som ikke skyves ut og slites ned slik de hypsodonte tennene gjør. De har en kortere kronehøyde sammenlignet med hypsodonte tenner. Disse tennene finnes man hos altetende og kjøttetende pattedyr som ikke krever omfattende tygging for å bryte ned mat. Gris, katt, hund, menneske mfl.
Brachydonte tenner avslutter rotutviklingen når de får tyggekontakt. Altså, ved første tygg er tannen ferdig utviklet og skal vare slik den er skapt resten av livet. Våre tenner er brachydonte.
​
Tannkapital
Tannkapital er det hesten til enhver tid har igjen av tennene å tygge på og slite ned.
Som vi nå har forstått så slites hypsodonte tenner ned hele hestens liv mens de gradivs skyves ut. Litt som en limstift. Det den sliter bort fra tennene er tannkapital. Det vi sliper bort fra tennene via tannbehandling, floating og rasping er tannkapital.
​
Hva består tannkapitalen av?
En hestetann består av emalje, dentin og sement. Alle tre kan man se fra overflaten på en kinntann og fortann.
​
Emalje
Emalje er kroppens hardeste vev. Emaljen gir tannen styrke og sørger for å klippe og male høyet/foret. Hestens kinntenner har emalje både på innsiden (såkalte infoldinger), og på utsiden (sett ovenfra), såkalte emaljeåser/spisser.
Emalje dannes helt til tannen har kommet i slitasje. Emaljeproduksjonen ender kort tid etter dette.
​
Dentin
Dentin ligger som et beskyttende lag over og rundt nervekanalene og blodtilførselen i tannen. Når tannen slites, bygger den nytt dentin slik at hesten ikke tygger direkte på nervekanalene. Tykkelsen på dentinen er svært forskjellig fra hest til hest og varierer med alderen.
​
Sement
De ytre delene og rotanlegget av tannen er kledd med sement. Sementen kler også de indre emalje-innfoldingene i tannen (bla infundibulum). Ligamentene/fibrene som holder tannen fast i kjevebeinet fester seg i sementen rundt tannen da denne har en ru overflate som egner seg bra som senefeste. Sement er spesielt ømfintlig for pH-forandringer.
​
Når hesten tygger, slites alle disse strukturene jevnlig ned. Da sement og dentin er et mykere vev enn emalje vil emaljen alltid heve seg over disse og vi får en bølgete skarp tyggeflate med skarpe spisser på den ene siden av tannen. Dette muliggjør at hesten kan klippe og male fôret.
Antall tenner
Hesten har:
-
Seks fortenner i over og underkjeve.
Totalt 12 stk. -
Noen hester får hjørnetenner.
De kan få opp til 4 stk. -
Ulvetenner kan bryte ut i over og underkjeve.
Opp til 4 stk. -
Tolv kinntenner i over og underkjeve.
I alt 24 stk. -
Totalt kan en hest ha mellom 36 og 44 tenner.​
-
Inkludert melketenner kan en hest ha 66 tenner i løpet av livet sitt.
​
Som du ser her i tannkartet har hver tann et nummer. Tannsettet deles inn i fire kvadranter, som er nummerert 1-4. Man begynner å telle fra (hestens) høyre halvdel i overkjeven: Kvadrant 1 er oppe til høyre; kvadrant 2 er oppe til venstre; kvadrant 3 er nede til venstre; og kvadrant 4 er nede til høyre. Tennene nummereres fra en til elleve, hvor man teller fra fortannen nær midten og ut mot siden. Ref. 2
​
Du kan også møte på at en tann blir nummerert fra 5 til 8. Når man går over til denne nummereringen er vi på melketannsstadiet. Det som beskrives i de fire kvadranter på denne illustrasjonen er de blivende permanente tennene. Melketenner blir nummerert med 5, 6, 7 g 8. Tann 106, blir nummerert 506 på melketannstadiet.
Fortenner
De har 12 fortenner. Disse tennene er hypsodonte og slites gradvis ned.
Hesten bruker fortennene til å velge og bite over maten. Normalt har fortennene to nervekanaler (kan variere) og en rot. De har også infundibulum og alle fortennene gjennomgår melketannsfelling.
​
Fortenner kalles på fagspråket incisiver (engelsk: incisors og forkortes ofte til I / inc).
​
Fortennene er et speil på hvordan kinntennene til hesten har fungert igjennom livet. Selvfølgelig har fortennene sine sykdommer, men oftest gjenspeiler de kinntennenes tyggefunksjon.
Hjørnetenner
Etter fortennene ligger hjørnetennene også kalt caninus.
De forkortes gjerne til C. Disse tennene har ikke melketenner. Ikke alle hester får disse. Noen kan få opp til 4 stk. De er brachydonte, altså som våre tenner og tåler derfor ikke sliping/rasping.
​
Hensikten med disse tennene er å kunne forsvare seg. Det er hestens kamptenner og de bruker dem ikke i forbindelse med næringsopptaket.
Ulvetenner
Ulvetannen sies å være en rest etter den 7 jekselen - evolusjonen. Ulvetannen finner vi som både brachydonte og hypsodonte. Somregel brachydont.
Den har nervekanal som alle andre tenner og har en rot. Av og til dukker det opp ulvetenner med to røtter.
Hestens visdomstenner velger mange å kalle disse små tennene. De kommer i alle type størrelser og former, og kan ligge foran første kinntann i både over og underkjeve. Av og til er de usynlige (retinerte) og gjemmer seg under tannkjøttet. Det anslås at rundt halvparten av hestene har en eller flere ulvetenner.
​
Ulvetenner har ingen funksjon for hesten ifm næringsopptaket og det anbefales på det sterkeste å fjerne dem om du skal bruke bitt på hesten. De ligger midt i bittleie og skal du bruke bitt er disse lite gunstig for deg og hesten. Bittet blir for stor belastning på disse tennene, synlige og ikke synlige.
​
Kinntenner
Til slutt innerst i munnen finner vi jekslene - kinntennene. Hesten har seks kinntenner i 1, 2, 3, 4 kvadrant. Totalt 24 stk.
Disse tennene kalles på fagspråket molars og premolars. Molarer og premolarer. Molarer (M) har ikke melketenner mens premolarer (P) har melketenner.
Kinntennene er designet for å klippe, knuse og male føde. Maskineriet som Berven liker å kalle dem.
​
Som nevnt har disse tennene en forsinket rotutvikling. Altså de er hypsodonte. Når rotutviklingen avsluttes har disse tennene to røtter i underkjeven og tre til fire i overkjeven. Rotutviklingen starter kort tid etter tannen er kommet i slitasje og avsluttes rundt 12-14 årsalderen. Dvs. unge hesters kinntenner har ikke røtter. De har kun en krone da de fremdeles er i dannelse.
​
En ferdigutviklet kinntann på en voksen hest er ca. 8 til 10 cm +/-. De har fra 5 til 7 nervekanaler/pulpa i hver tann. De er sensitive som våre tenner.
​
De fire bakerste kinntennene i overkjeven har røtter som grenser til bihulene.
Hvor mye tannen slites i året varierer, men som en grov pekepinne kan vi si 2 til 6 mm.
​
Når vi snakker om verdifull tannkapital er det disse tennene vi refererer til. Med tanke på næringsopptak er kinntennene er de viktigste hesten har.
Melketenner
Et lite føll har ikke plass til voksne tenner. Derfor er den født med melketenner som er mindre i størrelse enn voksne hestetenner.
​
Alle fortennene og de tre første kinntennene i hver tannrekke har melketenner. Hesten feller 24 melketenner.
​
Fra 2,5 år opp til 4,5 års alder og gjerne lenger, er hesten i tannfelling. Det blir som med oss mennesker, man mister melketennene og det kan gjøre vondt.
​
Melketennene sitter tett på de blivende/permanente tennene. Dvs de blivende tennene er enda ikke synlige. Melketennene beskytter de blivende tennene i tanndannelsen. Det er derfor svært viktig å ikke fjerne melketannskapper for tidlig. Fjernes disse for tidlig er det fare for å ødlegge tannen under, som er den blivende permanente tannen hesten skal leve med resten av sitt liv. Melketannskapper må aldri slåes ut. Må de slåes de ut er de langt i fra klare for å bli fjernet.
​
I denne perioden kan hesten, som oss, oppleve smerter og ubehag: Diare, feber, slapphet, dårlig matlyst og dårlig ånde er velkjente kjennetegn ved tannfelling.
Gamle tenner
Som nevnt har hester hypsodonte tenner. Dette betyr at tannen er utviklet for å tygge grovt materiale gjennom et langt liv, den slites dermed ned i en viss hastighet. Når emaljen er slitt ned har ikke tannen en funksjon lenger og vil etterhvert løsne og falle ut når hesten blir gammel.
​
Emaljen er det avgjørende materiale i alle tenner, både hos dyr og mennesker. En hypsodont tann vil produsere emalje bare en svært kort periode av hestens liv og hesten er svært ung når den første tannen slutter å produsere emalje. Etter dette erupterer fremdeles tannen, men bare i rotanlegget; i rotanlegget finnes ikke emalje.
​
Det er altså viktig å tenke på:
-
"Tannlegen" må korrigere (fjerne emalje) kun der det er nødvendig og med mål om å optimalisere tyggefunksjon.
-
Unngå å fjerne frisk emalje som ikke lager ubehag/smerter for hesten.
-
Ha kompetanse på bitt, utstyr og bruken av hesten for å kunne rådgive rytter og tilpasse utstyr. De fleste skader i hestens munnhule skyldes denne kategorien. Mye emalje blir fjernet på grunn av manglende forståelse av dette.
​
Hestens alder er altså avhengig av hvor mye emalje som står igjen etter et langt liv med slitasje og rasping.
Jo eldre hester blir, jo kortere blir kronen, desto kortere blir området som sørger for tannfeste av kronen (ligamenter/periodontalligamentene) og til slutt er det kun roten som forankrer tannen.
Tannen har, som nevnt, emalje både inni og rundt tannen. På en eldre hest forsvinner tannens indre emalje før den ytre. Den indre delen av tannen vil dermed slipes fortere ned (da denne nå kun har sement, som er svakere) og tannen får en skålform. Det vil si at tannen kun har emalje på ytterkantene, den har altså halvert klippe-effekten. Nå trenger hesten god tid til å tygge, ofte fri tilgang hele døgnet.
​
Det er av avgjørende betydning at man, spesielt på gamle hester, er ytterst sparsom med å slipe bort frisk og fungerende emalje, dette er de siste friske arbeiderne i maskineriet.
​
Når man utfører en tradisjonell tannrasp vil man slipe alle spisser mot kinn i overkjeven og spisser mot tunga i underkjeven. Med andre ord settes mesteparten av fungerende emalje ut av spill da den sentrale emaljen nå er vekk. En ny utfordring venter nå: Med dette tiltaket forandrer vi belastningen på tannen, kraft-retningen kan bli destruktiv, dette fører til at tannen mister flere ligamenter enn den klarer å danne nye; tannen løsner.
​
Er det på tide med panikk når det løsner en tann på hesten?
Nei. Om det er resultat av hestens tygging / slitasje eller tannlegens fjerning av emalje vil tannen i alle tilfeller være oppbrukt før eller senere. Man kan hjelpe hesten ved å korrigere vondter og plukke ut de av tennene som er for løse til å feste igjen. Vurderinger av hold, livsgnist, Pain-Face, biomekanikk og eiers engasjement vil alltid være med i en total-vurdering av hvor få tenner hesten kan leve med.
​
Les mer under livsløpet; Den Gamle Hesten
Tannbitt, sambitt og okklusjon
Tannbittet forklarer hvordan overkjeven`s kinntenner treffer kinntennene i underkjeven, også kalt okklusjon. Selve toppen, flaten på tennene, sett ovenfra kaller man okklusjonflaten.
Generelt sett finnes det tre typer okklusjon: nøytralbitt, overbitt og underbitt.
Når hesten har et nøytralbitt møtes tennene i over-, og underkjeve perfekt, dvs at slitasjen ikke fører til låsninger og hindringer av det normale tyggemønsteret. Den vil da ha en optimal slitasje av kinntenner og fortenner og en perfekt tyggefunksjon. Dette gjelder dessverre fåtallet av hestene våre. Majoriteten avviker fra et sambitt og har enten et under-, eller overbitt. En bittanomali. Det vil si at har du en hest med sambitt har du flaks. Har du en hest med overbitt eller underbitt krever dette regelmessige korrigeringer resten av livet.
​
Les mer om okklusjon under tilstander og sykdommer.
Et relativt ok sambitt. Man kan nok finne feil, men tennene møtes ganske godt og har ikke så mange hindringer for å tygge i det mønsteret de skal slipe og kutte jevnt. Se fysiologi
Overbitt: man vil finne en hakedannelse på første kinntann i overkjeve og bakerste kinntann i underkjeve. Hesten vil da ikke kunne tygge normalt i Z mønsteret den er skapt for. Overbitt vil påvirke ridning og bitt-bruk. Se fysiologi
Et svakt underbitt sett i bildeform. Du ser en lett forhøyning av første kinntann i underkjeve. Motstående forhøyning av tann i overkjeve bak. Tennene møtes ikke perfekt. Denne hesten er årlig fulgt opp, så derfor er ikke underbittet så utpreget for menneskeøyet.
Infundibulum
I alle hestens framtenner og kinntenner i overkjeven dannes emaljeinfoldinger som lager en traktformet nedvekst / "naturlig hull" som kalles infundibulum.
​
-
I fortenner er det ett infundibulum i hver tann.
-
I kinnertenner overkjeve er det to infundibulum i hver tann.
Denne kanalen er i praksis et ekstra sett ned emalje som gjør at kinntannen i overkjeven slites senere enn i underkjeven, derimot er tennene oppe kortere enn nede så slitasjeraten er noenlunde lik. Infundibulet er også kledd med sement.
Da sement raskt løser seg opp i surt miljø finner man ofte skader i denne "kanalen" og bakterier begynner å tære ytterligere på sementen. Dette kan ende opp med en infundibulær karies.
Pulpa - Sensitivitet
Pulpa er nervekanalen i tannen. Pulpakanalen går fra rotanlegget i tannen og oppover til rett under tyggeflaten og dekkes av dentin.
Disse kanalene inneholder blodforsyning, lymfe og sensitivitet til tannen gjennom blodårer og nerver.
Hestetenner - antall nervekanaler:
-
1 i ulvetann
-
1 i hjørnetann
-
2 i en fortann
-
5 til 7 i en kinntann
Det er essensielt at hesten (som alle andre dyr og mennesker) har en godt fungerende sensitivitet i tannen slik at den kan registrere småstein og andre fremmedelementer den ikke bør tygge på. Skader i pulpa sender hjernen beskjed om at noe er galt i tannen.
Bløtvev
Hodets tenner og skjelett er kledd med bløtvev.
Når vi titter inn i hestens munnhule finner vi lepper, tannkjøtt (gingiva), tunge, gane svelg, spyttkjertel-utganger, lymfevev, ol. Alt dette er igjen kledd med slimhinner.
Hver anatomiske del med sin bestemte form og funksjon.
​
Funksjonene tatt i betraktning er alt vev i munnhulen svært spesialisert og høysensitivt. Det bør vi ha i minne når vi legger inn bitt og bruker nesereim, side-pull og hack.
Ligamenter
Peridontiumet er området mellom tannen og kjevebeinet og utgjør selve festet for tennene, dette er “muskler” som arbeider flittig for å holde tennene faste, stabilisere og holde dem på plass. Tennene er altså festet i kjevebeinet ved hjelp av disse periodontale ligamenter, også kalt Sharpey`s Fiber.
Disse ligamentene må stadig byttes ut, dvs dannes nye da hestetenner jo skyves ut hele hestens liv. En sunn og sterk tyggefunksjon styrker og trener denne funksjonen
Spytt
For å sortere, tygge og svelge fôret er det nødvendig at hesten produserer store mengder spytt.
Spyttet produseres i forskjellige kjertler og føres ut gjennom små og store kjertelganger til munnhulen. Noen kjertler produserer seigt, andre tyntflytende spytt, spyttet inneholder mange forskjellige komponenter og har flere egenskaper som skal optimalisere den senere fordøyelsen og lettere føre fôret ned i svelget og videre til magen.
Lymfe
Lymfesystemet er en del av hestens immunsystem.
Da mange av hestens fiender i form av bakterier, virus, parasitter og allergener kommer via munnen, er det avgjørende at dette systemet fungerer bra. Man finner flere områder i hestemunnen som inneholder spesialisert lymfevev, bla ved lepper og i svelg.
Laden
Laden er det tannfrie området mellom fortenner og kinntenner. Her har noen hester ulvetenner og/eller hjørnetenner. Vi kaller dette området for sorteringsrommet til hesten.
Det er i laden maten blir undersøkt og sortert før den sendes inn til kinntennene for tygging. Området er tettpakket med trykk-, temperatur-, smak- og smertereseptorer/organer og er dermed meget sensitivt både for smak, konsistens, størrelse, form, trykk og beskaffenhet på det som ligger i dette området. Dette området er i aller høyeste grad refleksstyrt, og alt som berører seg i dette området utløser reflekser for tyggesystemet.
Når hesten lukker munnen fylles hele området opp av tunga. Mao, det er lite plass igjen til et bitt og siden bittet er et fremmedelement i hestens munn vil det påvirke alle de naturlige tyggerefleksene laden er skapt med. Det er derfor viktig at hesten får en smertefri tilvenning til bittet.
Bihuler
Bihuler er et meget kompleks system av luftfylte tomrom i hestens kranie/overkjeve.
Sånn grovt sett kan vi si vi finner 7 bihuler i hver side av hodet til hesten - altså over deler av 1 og 2 kvadrant.
​
De fire bakerste kinntennene i overkjeven har røtter som grenser til bihulene.
​
Det antas at over halvparten av de ensidige bihulebetennelsene kommer fra tennene. Mao det er en sammenheng.
​
Kjeveleddet - TMJ
Kjeveleddet er et av de mest komplekse, og det mest brukte leddet i hesten. Det balanserer hele hesten.
En hest i det fri vil tygge ca 15 til 20 timer pr. døgn. Når man tar i betraktning at det hesten tygger ikke er enkelt å tygge (planter/gress/høy) kan vi få en viss forståelse av hvor mange titalls tonn kraft et kjeveledd absorberer hver dag, og et langt liv gjennom.
​
Kjeveleddet beveger seg i flere plan: til siden, opp/ned og fram og tilbake, altså et allsidig ledd. Det har også en menisk/fiberbrusk som skal fordele og absorbere trykket mellom leddflatene. Nyere forskning viser at denne menisken fornyer seg gjennom livet. Plager med menisken er altså ikke veldig vanlig i dette leddet, heldigvis.
Vi omtaler ofte dette leddet som “nøkkelen til hesten”. Dette fordi det i tillegg til å være selve essensen i tygging, også spiller en rolle i hestens propriosepsjon; dens balanse og romfølelse.
Artikkelinfo
SKREVET AV: ​vetBERVEN
GODKJENT AV: vetBERVEN
SIST OPPDATERT: 26. april 2024
BEGRENSET GJENBRUK PÅ ARTIKKELEN OG BILDER.
Vil du sitere eller gjenbruke fra tannvett.no? Ta kontakt med tannvett.no
Bidra til artikkelen
​
Litteraturliste og kildehenvisning
vetBERVEN
SLU - DDS Torbjørn Lundstrøm - DVM PhD Ove Wattle​
Holck, Per: anatomi i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 20. mars 2024 fra https://sml.snl.no/anatomi
Tannsettet - Kvadranter Wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Tann
Bok: Equine Dentistry and Maxillofacial Surgery - Release Date: 14th March 2022
​