Om tannvett

Hei!

Velkommen til Tannvett. En informasjonsside om hestens munn, tenner og relaterte tema. Jeg har laget denne siden som et bidrag til hestevelferden og til hesteeiere for å øke forståelsen for hva som skjuler seg i en hestemunn og hva som foregår innen tannmedisinen. Økt forståelse og forebyggende tiltak gir bedre hestehold, og mitt håp med denne siden er å kunne bidra positivt til hestehelsen.

Mitt navn er Annika har jobbet som tannassistent for hesteodontolog vet. Øyvind Berven siden 2011. I løpet av disse årene har jeg alltid fokusert på å være på hesten og hesteeiers side mtp informasjon og forståelse av hestemunnen. Det jeg har observert i løpet av årene er at dere hesteeiere vil lære men ofte har gått glipp av betydelig informasjon om hestens munnhule før dere tar store og viktige avgjørelser om tannbehandling, bitt og utstyr. 

​

​En reise i tannmedisinen

Selv er jeg ikke medisiner og skal ikke påberope meg at jeg kan dette enorme fagfeltet i dybden slik en medisiner kan. Langt i fra. I løpet av mine 13 år som assistent har jeg forstått at det er en grunn til at en mennesketannlege studerer tenner i 6 år.

Jeg har vært heldig å få lov å være med på en reise gjennom et utrolig spennende paradigmeskifte. Den informasjonen og kunnskapen jeg har tilegnet meg gjennom denne reisen, vil jeg gjerne dele med dere hesteeiere. 

Reisen har vært lærerik og utfordrende. Ikke bare har denne reisen fått meg til å forstå hesten og hestens munnhule bedre, men via alle disse fantastiske menneskene jeg har vært så heldig å få møte og bli kjent med forstår jeg faktisk mange aspekter av livet bedre. Mye takket være medisinen og medisinere. Torbjörn Lundström og Carsten Staszyk bla. har fått meg til å tenke mye på biologi og fysiologi. Fagfelter som egentlig var ganske fjerne og betydde lite i mitt yrke og daglige arbeid innen informasjon og administrativt arbeid. Trodde jeg. 

Da jeg startet som tannassistent i 2011 visste jeg egentlig veldig lite om hest og forstod ikke helt det voldsomme oppstyret rundt dette med undersøkelse av hestemunnen. Jeg trodde det var helt normalt å undersøke en munn med øynene og nødvendig å bruke lite tannlegeutstyr om man skulle behandle tenner. Øyvind brukte kamera da han undersøkte tennene og tannlegeutstyr hentet fra menneskeverden. Han var også utdannet veterinærkiropraktor. Som SoMe ansvarlig tenkte jeg; jaja, det er vel det da. Kiropraktikk er “noe nytt innen veterinærbransjen” og at det er kommet nytt tannlegeutstyr til som gjør at vi kan se enda bedre. Raspen forstod jeg relativt raskt var et middelalder-verktøy, som burde vært lagt på hyllen for lenge siden. At hestetenner, ja hestetenner! skulle bli så altoppslukende for meg, hadde jeg ledd og fnyst av den gang.

​

 
Paradigmeskifte

Til de som ikke vet hva et paradigmeskifte er, betyr det i denne sammenhengen at veterinærer begynner å jobbe og tenke på en annen måte enn de har gjort tidligere.

 

Særlige regler innen vitenskapelige disipliner er i endring og det er et systematisk skifte i måten å tenke på, som er av betydelig størrelse og rekkevidde.
- Thomas Kuhn (1922–96) - ref. Wikipedia

 

Med andre ord, å gå fra å ha lært på universitetet at man ikke trenger å undersøke hestemunnen nøyaktig, at det er innafor å jobbe i blinde og kun fokusere på å ta bort tannspissene med jevne mellomrom. Til nå å undersøke hestemunnen med lys, speil og kamera, og kun behandle de tennene som er syke. Altså, slutte å behandle friske tenner i mørke. 

​

Leirer

At det finnes forskjellige leirer innen tannmedisinen skal ikke legges skjul på. Særlig i begynnelsen som tannassistent kjente jeg mye på dette. I Sverige gjorde de det slik, mens i England gjorde de det på en helt annen måte. USA kan jeg huske ble omtalt av mange som relativt radikale. Tannhelse har helt klart blitt praktisert forskjellig og det er mange forskjellige teorier om hvordan en hestemunn bør behandles. Iom jeg er gift med en som i utgangspunktet jobber etter et tankesett som er basert på filosofien mennesketannlegen jobber etter, tenker nok mange at jeg er ferdig formet og sverger kun til dette tankesettet og at tannvett.no kommer til å være preget av dette. Det kan jeg avkrefte med en gang, det blir ikke slik.

På min reise har jeg forstått at medisinen ikke er så svart hvit som jeg ofte skulle ønske og har måtte roe meg ned. Jeg søker svar og vil ha konkrete svar. Enkle og kortfattet. Her ligger forskjellen på en ikke-medisiner og medisiner. De ser et større bilde da de har en større kunnskapsbank og grunnforståelse enn oss ikke-medisinere. At dette kan lede til dannelse av leirer for oss ikke-medisinere når en veterinær sier det ene og en annen fagperson noe helt annet, er jo naturlig. Vi startet tidlig med munnhuleundersøkelser, 2006. Enkelte har vært betenkte til tankesettet vi jobber etter og utvist skepsis til nye undersøkelse og behandlingsmetoder. Nå i etterkant ser jeg at det er en naturlig følge av å delta i et paradigmeskifte. Når medisinen er i en så stor endring vil det naturligvis bli stilt mange spørsmål og utlyst skepsis. Retrospektivt, et nødvendig sunnhetstegn.

 

Hvem har svaret?

 

Det er et hav av informasjon publisert på nett, i bøker og tidsskrifter, som "stemmer" og "ikke stemmer". Hvilke faginformasjon kan dere hesteeiere stole på?

​

En av hovedgrunnene til at jeg siden 2016 har syslet med idéen om tannvett.no. Jeg vil dele den siste informasjonen vi jobber ut i fra med hesteeier. Hvorfor skal ikke dere være like mye med på denne reisen.

 

I følge statistikker (usikker på troverdighet) finnes over 60 millioner hester på denne jord, 100.000 av dem i Norge, og de fleste blir benyttet i sport. Skal disse hestene ha det godt i munnen er det like viktig at dere hesteeier er opplyst om siste nytt innen medisin, som veterinærene. Det er tross alt dere som tar dere av alle disse hestene, observerer dem og som står med store munnhuleproblemer og tar behandlingsvalgene.

 

Skal man da, om man er i tvil, måtte sette seg ned på youtube å gå igjennom hele den historiske utviklingen og kanskje ende opp med å basere sine valg på gamle myter? Det tror jeg ikke hesten er tjent med. Derfor vil jeg prøve å samle informasjon via denne kanalen. Det finnes veldig mye bra informasjon der ute som medisinere, fagfolk og hestefolk vil dele til det beste for hesten. Mange jobber hardt for at hesten skal ha det godt. Blir siden faktisk brukt og dere finner den nyttig, så er målet på sikt å få den oversatt til flere språk.

​

Hver tid, sin sannhet

For de som har fulgt vetBERVEN vet de at vi jobber etter humantannlegens tankesett. DVM PhD Ove Wattle og tannlege Torbjörn Lundström er navner dere har blitt kjent med. Jeg kommer til å nevne deres arbeid og referere mye til deres tankeganger, kunnskap og forskningsrapporter, da de har presentert mye forskning og et banebrytende arbeid ifm hestens munn og tannhelse. Jeg kommer på lik linje til å henvise til skotske Professor Padraic Martin Dixon, amerikanske vet. Jack Easley, tyske Professor Carsten Staszyk mfl. som gjør det samme. Deres arbeid og forskning er en like stor del av vår tannhelsefilosofi og kunnskapsbank. De jobber alle felles for å finne flere svar. 

 

Jeg vil at informasjonen vi presenterer her på tannvett.no skal være tidsriktig og gi dere hesteeiere mulighet til å ta de beste valgene, basert på ny kunnskap, når dere står ovenfor tannhelseproblematikk og skal ta viktige valg om behandling av hestens munn.

​

Tannorganisasjoner

I 2016 og 2017 skjedde det noe helt fantastisk for hestene i Europa. To nye tannhelseorganisasjoner ble stiftet. EVDA og NCED. Dette førte til at veterinærer som jobber med hestens munn ble enda mer samlet og organisasjonene banet vei for at veterinærer enklere kunne dra på større samlinger, ha en felles arena hvor de møtes fysisk, snakker, diskuterer, lærer og jobber samlet med utviklingen av Equine Dentistry.

​

Tannvett fremover

Tannvett skal være en gratis infokanal. Dvs alt som blir publisert er gjort på dugnad. De midler siden evt. tjener skal gå til videre utvikling av kanalen. Nå er jeg som foreløpig redaktør, ingen journalist. Jeg har bakgrunn fra informasjonsarbeid, på den grafiske og administrative siden. Norsken min er ikke god og jeg skriver ikke godt nok. Norsk språkråd vil nok gremmes til tider. Nå har jeg ikke kapasitet eller ressurser for øyeblikket til å ansette noen til å ta over den biten. Jeg har derfor besluttet at så lenge det er noenlunde leselig, så er det viktigste at budskapet kommer ut. Ikke om grammatikken er riktig eller om teksten har noen stavefeil. 

Ift medisinsk innhold er jeg heller ikke kvalifisert til å godkjenne den biten. Alt innhold jeg publiserer om medisin skal godkjennes av en veterinær/medisiner/fagperson. Du vil derfor se under hver artikkel at den er blitt godkjent av en fagansvarlig. Jeg vil også kildehenvise så godt jeg kan. Er du veterinær og reagerer på enkle forklaringer som du synes blir litt for enkelt gjengitt eller er direkte feil, da setter jeg pris på at du tar kontakt med meg for å gjøre meg oppmerksom på dette. Kom med forslag til endring. Denne siden er skrevet for hesteeiere, så derfor prøver jeg å skrive på et folkelig vis, fremfor tungt medisinsk språk. 

 

Vil du bidra? Ja, da blir jeg veldig glad. Jo flere som vil dele, jo bedre er det for hesten. Jeg kommer til å være kritisk til det som skal deles, så er du ikke medisiner og sender inn ønsker kan det ta noe tid da jeg ønsker godkjenning før publisering. Jobben min i vetBERVEN må også komme i første rekke. Jobben hvor jeg møter alle de fantastiske hestene, engasjerte og opplyste hesteeierne som er til stor inspirasjon for meg. 

Håper du som hesteeier vil finne tannvett.no nyttig.

​

Til slutt vil jeg legge til en stor takk til alle dere medisinere, fagfolk og hestefolk jeg har møtt, blitt kjent med og som forklarer ivrig, setter meg inn i dette viktige fagfeltet. En spesiell takk til Torbjørn og Ellen som holder ut med maset mitt. Ikke minst min ektemann for tiden han har brukt på å rette og skrive artikler til tannvett.no.

​

Og helt til slutt, slutt; husk, hestemunnen forandrer seg, hele tiden.

​

Annika Berven

vetBERVEN Hestens Tannklinikk