H E S T E N S S P I S E S T U E &
BESTIKK
FRA BAKKEN TIL MAGEN
Fordøyelsesprosessen og næringsopptaket til hesten starter i munnhulen. I munnhulen kuttes, knuses og kvernes fôret før det fordeles videre til de andre prosessene i kroppen.
For å forstå disse prosessene er det en fordel å se til biologien og fysiologien. Alle prosesser i kroppen har en sammenheng, et formål og er satt i et system for å fungere perfekt og sømløst.
Fordøyelse & Ernæring
Fordøyelsessystemet er de mekaniske, kjemiske og biologiske prosessene som maten må gjennomgå før næringsstoffene kan tas opp i blodet, slik at kroppen kan nyttiggjøre seg dem. Fordøyelsesprosessen innebærer alle forandringene som maten gjennomgår når den passerer fordøyelseskanalen fra munnhulen til endetarmen (Ref. 1).
Under fordøyelsen blir maten delt opp, eltet og fordelt til en jevn masse (mekaniske prosesser). Ved de kjemiske og biologiske prosessene spaltes molekyler i maten ned til mindre og enklere molekyler som kan opptas av cellene i tarmslimhinnen. (Ref. 1)
Gaffelen
Det hele starter med fortennene til hesten. Disse tennene bruker de i sammen med leppene for å kutte over og hente fôret opp i laden (Ref. 2).
Tallerkenen
Laden er det tannfrie området mellom fortennene og kinntennene.
​
Dette området bruker hesten som en lagringsplass og sorteringplass før den starter å bearbeide fôret. La oss kalle det tallerkenen. Når laden har blitt fylt opp med nok fôr og hesten har sortert det den vil ha, mao tatt til seg den vil ha på tallerkenen så utløses flere reflekser som flytter fôret videre bakover til kinntennene. Hesten bruker da tunge, kinn og gane for å flytte fôret videre bakover.
(Ref. 2).
Kniven
Hestens kinntenner er de største og bakerste tennene i hestemunnen. Disse tennene er designet for å kutte, knuse og male fôret før det skal videre ned i spiserøret for å bearbeides av mage og tarm.
Man kan si at kinntennene er hestens kniver.
​
Hesten har 24 kinntenner (voksen hest). Disse tennene er hovedsakelig bygget opp av materialene sement, emalje og dentin. Vi mennesker har emalje rundt hele tannen mens hestens kinntenner har sement på utsiden og emaljen innfoldet i tannen. Emalje er det hardeste materiale i hestekroppen og det er dette materialet som gjør en hestetann skarp, sterk og at den fungerer som en sylskarp kniv. Emaljen muliggjør at hesten kan kutte, knuse og male grovfôret.
​
Sett ovenfra har kinntennene emalje på overflaten og ut mot sidene av tannen. Det er dette materiale dere hesteeiere kaller tannspisser/emaljeåser. Disse knivene/spissene/åsene holdes skarpe ved hjelp av tygging. Når hesten tygger så slipes og holdes emaljen sylskarp. Tenk på hvordan vi sliper en kjøttkniv. På samme måte sliper hesten emaljen når kinntennene i over og underkjeve møtes og har kontakt. Man kan si at hestemunnen er skapt med et selvslipende system (ref. 3).
​
Det er helt essensielt at disse knivene holdes skarpe for at hesten skal kunne kutte, knuse og male fôret godt nok før det skal videre i kroppen for å bli bearbeidet. Rasper/sliper vi mennesker for mye av emaljen bort, gjør vi hesten en bjørnetjeneste. Vi sløver ned knivene, noe som fører til at hesten må tygge mer for å klare å kutte, knuse og male fôret optimalt.
​
Med andre ord, det at hesten er skarp i tennene er positivt, ikke negativt, slik man tenkte før i tiden.
Tyggesystemet
For å slipe knivene og kutte fôret svinger hesten kjeven i et intrikat mønster. Hestens tyggemønster er veldig forskjellig fra vårt tyggemønster. Hesten tygger opp til 15-20 timer pr. døgn og tygger i et Z-mønster (Ref. 2). Fôret blir bearbeidet på en side av munnen om gangen. Den tygger i gjennomsnitt ca. 40-55 ganger pr. side før den skifter side. Gradvis transporteres fôret bakover langs kinntennene (Ref. 2). Når fôret har nådd bakre del av kinntennene utløses svelg-refleksen og maten går videre ned mot mage og tarm.
I løpet av prosessen fra laden til svelget blir fôret blandet med spytt. Hesten produserer ca. 50 ml spytt i minuttet (Ref. 2). For å danne seg et bilde av hvor mye dette er, ta en titt på parfymeflasken din. Det er ganske mye i en flaske med 50 ml Eau de Toilette..
​
Det er tre faktorer som kan forringe dette systemet:
Medfødte tilstander
les mer under tanndiagnoser
Sykdom / skader
les mer under tanndiagnoser
Menneskeskapte forandringer
les mer under tanndiagnoser
Hva er fysiologi?
Artikkelinfo
SKREVET AV: ​vetBERVEN
GODKJENT AV: vetBERVEN
SIST OPPDATERT: 5. mai 2021
BEGRENSET GJENBRUK PÅ ARTIKKELEN OG BILDER.
Vil du sitere eller gjenbruke fra tannvett.no? Ta kontakt med tannvett.no
Bidra til artikkelen
​
Litteraturliste og kildehenvisning
vetBERVEN​
Ref. 1: Holck, Per: anatomi i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 20. mars 2024 fra https://sml.snl.no/anatomi
Ref. 2: SLU - DDS Torbjørn Lundstrøm - DVM PhD Ove Wattle
Ref. 3: Vet. Wouter Demey
​