top of page
Set Table for Dinner
Hestens Spisestue - Hestemunnen Fysiologi

H E S T E N S  S P I S E S T U E   &

BESTIKK

FRA BAKKEN TIL MAGEN

Fordøyelsesprosessen og opptaket av næring hos hesten begynner i munnen. Fôret sorteres, kuttes, knuses og kvernes før det fordeles videre til de andre prosessene i kroppen. For å få en bedre forståelse av disse prosessene, er det gunstig å se til biologien og fysiologien. Alle prosessene i kroppen har en sammenheng, et formål og er del av et system som er designet for å fungere perfekt og sømløst.

Fordøyelse & Ernæring
Fordøyelsessystemet er de mekaniske, kjemiske og biologiske prosessene som maten må gjennomgå før næringsstoffene kan tas opp i blodet, slik at kroppen kan nyttiggjøre seg dem. Fordøyelsesprosessen innebærer alle forandringene som maten gjennomgår når den passerer fordøyelseskanalen fra munnhulen til endetarmen (Ref. 1).

Under fordøyelsen blir maten delt opp, eltet og fordelt til en jevn masse (mekaniske prosesser). Ved de kjemiske og biologiske prosessene spaltes molekyler i maten ned til mindre og enklere molek
yler som kan opptas av cellene i tarmslimhinnen. (Ref. 1)

Gaffelen

Det hele starter med fortennene til hesten. Disse tennene bruker de sammen med leppene for å kutte over og hente fôret opp i laden. (Ref. 2).

Tallerkenen

Laden er det tannfrie området mellom fortennene og kinntennene.

Dette området fungerer som en lagrings- og sorteringsplass for hesten før den begynner å bearbeide fôret. La oss kalle det tallerkenen. Når tallerkenen er fylt opp med tilstrekkelig fôr og hesten har sortert det den vil ha, altså tatt til seg det den vil ha, utløses flere reflekser som flytter fôret videre bakover til kinntennene. Hesten bruker da tunge, kinn og gane for å flytte fôret videre bakover. 

(Ref. 2).

Kniven

Hestens kinntenner er de største og bakerste tennene i hestens munn. Disse tennene er designet for å kutte, knuse og male fôret før det skal videre ned i spiserøret for videre å bearbeides av mage og tarm. Man kan si at kinntennene er hestens kniver. 

Hesten har 24 kinntenner (voksen hest). Disse tennene er hovedsakelig bygget opp av materialene sement, emalje og dentin. Vi mennesker har emalje rundt hele tannen, mens hestens kinntenner har sement på utsiden og emaljen innfoldet i tannen. Emalje er det hardeste materialet i hestens kropp, og det er dette materialet som gjør hestetannen skarp, sterk og fungerende som en sylskarp kniv. Emaljen muliggjør at hesten kan kutte, knuse og male grovfôret.

Sett ovenfra har kinntennene emalje på overflaten og ut mot sidene av tannen. Det er dette materiale dere hesteeiere kaller tannspisser/emaljeåser. Disse knivene/spissene/åsene holdes skarpe ved hjelp av tygging. Når hesten tygger, slipes og holdes emaljen sylskarp. Tenk på hvordan vi sliper en kjøttkniv. På samme måte sliper hesten emaljen når kinntenner i over- og underkjeve møtes og har kontakt. Man kan si at hestens munn er skapt med et selvslipende system (ref. 3)

Emalje

Bildet over: De hvite linjene i tennene er emalje. Knivene.

Det er helt essensielt at disse knivene holdes skarpe for at hesten skal kunne kutte, knuse og male fôret godt nok før det skal videre i kroppen for å bearbeides for et godt næringsopptak. Dersom vi mennesker rasper/sliper bort for mye av emaljen, gjør vi hesten en bjørnetjeneste. Vi sløver ned knivene, noe som fører til at hesten må tygge mer for å klare å kutte, knuse og male fôret optimalt.

Med andre ord, det at hesten er skarp i tennene er positivt, ikke negativt, slik man tidligere tenkte.

Gjennom forskning vet vi i dag at det tar omtrent 90 dager fra det øyeblikket man har fjernet emaljespisser til de gjennom tygging er gjenopprettet. Dersom rasping skal tjene et formål, innebærer det at vi må utføre denne prosedyren på hesten hver tredje måned. Dette fører til spørsmålet: Hva er poenget med å fjerne emaljespisser én gang i året? Spissene er tilbake og skarpe allerede etter cirka 3 måneder. Hva skjer så i løpet av de gjenværende 9 månedene, dersom dette skulle være en hensiktsmessig behandling? Justering av overbitt, underbitt, feilstillinger osv. må selvsagt tas i betraktning. Vi anser ikke slike korrigeringer som tannrasping/floating. Når vi snakker om tradisjonell tannrasping/floating, refererer vi utelukkende til å fjerne alle tannspisser, det vil si emaljespisser på tennene i underkjeven som går inn mot tungen, og i overkjeven, ut mot kinnene.

Emalje hestetenner - Foto: vetBERVEN

Tyggesystemet

For å slipe knivene og kutte fôret svinger hesten kjevene i et intrikat mønster. Hestens tyggemønster er veldig forskjellig fra vårt tyggemønster. Hesten tygger opp til 15-20 timer per døgn og tygger i et Z-mønster (Ref. 2). Fôret blir bearbeidet på en side av munnen om gangen. Den tygger i gjennomsnitt ca. 40-55 ganger på hver side før den skifter. Gradvis transporteres fôret bakover langs kinntennene (Ref. 2). Når fôret har nådd den bakre delen av jekslene, utløses svelgerefleksen, og maten går videre ned mot mage og tarm.

 

I løpet av prosessen fra munnhulen til svelget blir fôret blandet med spytt. Hesten produserer ca. 50 ml spytt per minutt når den tygger (Ref. 2). For å få en idé om hvor mye dette er, kan du se på parfymeflasken din. Det er ganske mye i en flaske med 50 ml Eau de Toilette.

Spyttet er blant annet viktig for å balansere Ph-nivået i munnhulen og videre i fordøyelseskanalen.

 

Spyttproduksjonen er av avhengig av at hesten tygger på et bestemt vis. En forstyrrelse i tyggefunksjonen fører til forandringer av spyttproduksjonen. 

Det er tre faktorer som kan ødelegge dette systemet:

Medfødte tilstander
les mer under tanndiagnoser

Sykdom / skader
les mer under tanndiagnoser

Menneskeskapte forandringer
les mer under tanndiagnoser

Hva er fysiologi?

FORKLART FOR HESTEFOLK

TANNMEDISIN HEST

Et normalt tannsett i en hestemunn kan ha opp til 42 tenner. Alle tennene til hesten har arterier, vener, lymfe og nerver. Noen tenner slites ned mens andre er ganske så like våre.

TANNMEDISIN HEST

FORKLART FOR HESTEFOLK

Fysiologi er hvordan anatomien fungerer. Anatomi satt i et system som er designet for å utføre oppgaver med hensikter, sømløst. 

TANNMEDISIN HEST

FORKLART FOR HESTEFOLK

Det er påvist flere tanndiagnoser i hestens munn enn i menneskets munn. Flertallet er født med en unormal tyggefunksjon. Hva er forskjellen mellom en tilstand og sykdom?

Artikkelinfo

SKREVET AV: ​vetBERVEN

GODKJENT AV: vetBERVEN og DDS Torbjörn Lundström LDSAH, f ICD, fNCED

SIST OPPDATERT:  31. mai 2024

BEGRENSET GJENBRUK PÅ ARTIKKELEN OG BILDER.

Vil du sitere eller gjenbruke fra tannvett.no? Ta kontakt med tannvett.no

 
Bidra til artikkelen

Litteraturliste og kildehenvisning

vetBERVEN

Ref. 1: Holck, Per: anatomi i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 20. mars 2024 fra https://sml.snl.no/anatomi

Ref. 2: SLU - DDS Torbjörn Lundström LDSAH, f ICD, fNCED - DVM PhD Ove Wattle

Ref. 3: Vet. Wouter Demey

bottom of page