ODONTOLOGI HEST
Tilstander &Diagnoser
HESTENS TENNER & MUNNHULE
Diagnose er navn på sykdommer eller tilstandar med felles kjennetegn. Noen diagnoser viser til tilstandar med same årsak.
Tilstander
Tannbittet er et sentralt tema innen hestetannhelse og har stor betydning for hestens videre tannslitasje, og dermed dens generelle velvære og dens liv.
Vi skiller mellom:
-
Nøytralbitt / et sambitt
-
Underbitt / prenøytralt bitt
-
Overbitt / postnøytralt bitt
Disse tilstandene er medfødte og følger hesten gjennom hele livet.
De fleste av våre domestiserte hester har enten under- eller overbitt. Kun et fåtall hester har et nøytralbitt, hvor underkjeve og overkjeve passer perfekt sammen, og tennene slites jevnt uten haker eller hindringer som kan påvirke tyggefunksjonen.
Når underkjeven stikker lenger frem enn overkjeven, fører dette til at den første kinntannen i underkjeven slites uregelmessig og kan bli høyere. Tilsvarende vil bakerste kinntann i overkjeven slites ujevnt, noe som resulterer i dannelse av en skarp hake. Disse endringene fører til hindringer i tyggebevegelsen, som igjen kan føre til dannelse av haker og forstyrrelser i tyggeflatene, som begrenser tyggefunksjonen til kun å være opp og ned (som ei ku ville tygge) eller side til side.
Ubehandlet vil hesten kunne utvikle et bølget bitt, løse tenner med fôrinnpakninger og store sår bakerst i munnen, hvor tyggekraften er størst. Dette vil belaste kjeveleddet feil, forårsake endringer i tyggemuskulaturen og føre til unaturlig tygging. I tillegg vil enkelte tenner gjennom tannlegens nødvendige korrigering ta slutt raskere enn andre, og når en tann slites ned og tar slutt, vil motstående tann ha liten nytte.
Sambitt
Underbitt
Overbitt
Er dette evolusjon?
Trolig ikke. Det antas at i villhest-populasjoner vil slike avvik begrense seg selv, ettersom et individ med under- eller overbitt ikke lever like lenge som en hest med nøytralt bitt. Det har færre sesonger til å få føll. Det er mistanke om at menneskelig avl har påvirket dette i feil retning. I konkurranser og andre evalueringer innen hesteavl finner vi kriterier for bittet, men tilstanden er vanligvis basert på fortennene. Dette gir et unøyaktig bilde, ettersom dette avhenger av ladens lengde. Det er jekslene som er avgjørende for å beskrive tilstanden.
Er over- og underbitt en diagnose?
Både ja og nei. I utgangspunktet er dette en tilstand. Hvis man ikke oppdager og behandler denne tilstanden, vil den på sikt føre til én eller flere tannrelaterte diagnoser, for eksempel fôrinnpakninger. Det er derfor selve grunnpilaren i undersøkelse og behandlingen av hestens munnhule.
Sykdommer i hestens munnhule
Bitt, utstyr og menneske
De hyppigste skadene/diagnosene i hestens munn kommer fra bitt, utstyr, uerfaren/hard hånd eller som et resultat av et (medfødt) under- eller overbitt (se sambitt).
En forandring i tyggesystemet
Felles for alle tannsykdommer og smerter i munnen er at de fører til en endring av det naturlige tyggesystemet, som igjen, på sikt, vil føre til nye diagnoser.
En annen faktor er at tannsmerter også kan manifestere seg i resten av kroppen på de mest uventede måter: Ryggsmerter, feilslitasje i høver, halthet, magesår, dårlig pels/hovtilvekst, osv.
Typiske tegn - tannsmerter
Det krever et observant øye, mye kunnskap og en grunnleggende forståelse av hestens fysiologi og smerteuttrykk for å kunne kjenne igjen smerter i munnhulen. Husk at hesten er et fluktdyr, og det er livsviktig for hesten å ikke vise fienden at den er svak grunnet smerter. Den vil heller ikke lage lyd når den opplever smerte. I tillegg er munnhulen skjult for mennesket, da hesten ikke åpner munnen slik at man kan se inn.
Følgende tegn kan indikere at hesten har smerter i munnhulen. Vi påpeker at ikke alle disse tegnene nødvendigvis skyldes tannpine, men det bør ikke utelukkes hvis man ikke klarer å finne årsaken til problemet. Følgende symptomer er ikke basert på evidens, men heller på erfaringer og tilbakemeldinger vi har mottatt fra våre kunder gjennom 18 års praksis:
-
Går på tre spor?
-
Sur? Motvillig?
-
Dårlig pels?
-
Gjentakende kolikk
-
Lukter vondt i fra munnen?
-
Mister grovfôr, sigarer, kladder ol.?
-
Spiser lite / langsomt / tygger unormalt?
-
Spiser mye men legger ikke på seg?
-
Skummer for mye? Stikker ut tungen?
-
Går i galopp (trav)?
-
Tung i bakpart / dårlig bakbensaktivitet?
-
Tung i frampart?
-
Steiler / går på to - under rytter?
-
Drikker ikke kaldt vann? Bløter høyet?
-
Går hesten tom for «drivstoff»?
-
Vekttap - slapp?
-
Vanskelig på bitt? Får bittsår?
-
Vanskelig å styre? Vanskelig å stoppe? 0 bremser?
-
Gaper
-
Magesår
-
Stiv i bekken? Gjentatte låsninger i kroppen?
-
Halt – uren?
-
Vondt i ryggen?
-
Vanskelig å samle?
-
Biter seg fast i bittet?
-
Aksepterer ikke metallbitt?
-
Fryser
-
Vanskelig ved skoing?
-
Foran / bak lodd?
-
Muskelfattig masseter?
-
Gjentakende låsninger i kroppen som kiropraktor eller fysikalske behandler ikke klarer å løse. Hesten må behandles hyppig/gjentakende ganger.
Typiske munnhuleproblemer og tannsykdommer hos hest
Disse problemene og sykdommen kommer vi til å skriver mer om fremover i Magasinet.
-
Transversale låsninger
-
Periodontitt / fôrinnpakninger
-
Mobile (løse) tenner
-
Trangstillinger / Feilstillinger
-
Bittslitasjer og utstyrsrelaterte utfordringer
-
Tannfrakturer / fissurer
-
Kjevefraktur
-
Pulpitt
-
Rotabscesser
-
Sinusitt (Bihulebetennelse)
-
Magebrems (Gasterophilus)
-
VitE/selen deficit / muskel atrofi
-
PPID relaterte problemer
-
Manglende / overtallige tenner (ørefistel)
-
Dysplastiske tenner (Misdannede tenner)
-
Tumor
-
Mekaniske skader / traumer
-
Gombit
-
Iatrogene skader - feilbehandling
-
EOTRH
-
Gingivitt / Stomatitt
-
Tungeskader
-
Utfordringer i de salivatoriske systemer
-
Diastemer
-
Plakk, tartar, biofilm
Ikke la problemene gå for langt
Tidligere var en tynn hest som mistet mistet fôrruller/sigarliknende høy-rester, luktet dårlig fra munnen, de tydeligste tegn på smerter. Når du oppdager slike symptomer, er du som regel langt inne i sykdomsforløpet.
I dag vet vi litt mer og ser gjerne etter adferdsendringer (sint/frustrert/apatisk), bittproblemer, usymmetriske tyggemuskler, TMJ- og ryggsmerter, og uforklarlige haltheter i frambein som tidlige symptomer. Tyggelyder har også blitt nevnt av bekymrede eiere.
Forebyggende arbeid vil uansett være viktig:
-
Unngå å gi sukker/tørt kraftfôr og godterier. Bruk heller gulrøtter som belønning.
-
Sørg for at hesten får regelmessige undersøkelser med lys og speil (kamera) fra ung alder.
-
La en grundig undersøkelse avgjøre hvilke tiltak som er nødvendige for behandling og for å holde hesten frisk. Dette inkluderer ikke bare å fjerne tannspisser alene; det vil alltid være en grunn for sår i munnen, og årsaken til sår må kartlegges før behandling.
-
Forsikre deg om at den som utfører jobben har tilstrekkelig kunnskap til å oppdage alle diagnoser. Uten undersøkelse, ingen funn, ingen målrettet terapi (behandling).
-
Ikke utsett undersøkelsen. Hestens munn endrer seg stadig, og nye skader kan oppstå uten at hesten alltid gir beskjed.
Under ser du et knippe sykdommer, tilstander, bitt-skader, menneskeskapte skader, ja, samlet; problemer i hestens munn. Vi skal snakke mye alle disse fremover på tannvett.no
Artikkelinfo
SKREVET AV: vetBERVEN
GODKJENT AV: vetBERVEN og DDS Torbjörn Lundström LDSAH, f ICD, fNCED
SIST OPPDATERT: 31. mai 2024
BILDER OG VIDEO: Copyright vetBERVEN
BEGRENSET GJENBRUK PÅ ARTIKKELEN OG BILDER.
Vil du sitere eller gjenbruke fra tannvett.no? Ta kontakt med tannvett.no
Bidra til artikkelen
Litteraturliste og kildehenvisning
vetBERVEN
SLU - DDS Torbjörn Lundström LDSAH, f ICD, fNCED - DVM PhD Ove Wattle
Bruusgaard, Dag: diagnose i Store medisinske leksikon på snl.no. Henta 30. mars 2024 frå https://sml.snl.no/diagnose