top of page
bitt_berven.jpg

ODONTOLOGI HEST

Bitt &Utstyr

HESTENS TENNER & MUNNHULE

Bitt, utstyr og mennesker er hovedårsaken til de fleste skader og sår i munnhulen, ikke tannspisser slik man tidligere trodde. Hestens munn er ikke skapt for å bære et bitt, men det betyr ikke at bitt ikke kan brukes. Det er viktig å bruke det på riktig måte, plassere det korrekt og tilpasse det etter hvert enkelt individs anatomi og forutsetninger.

Reflekser

Når vi plasserer et bitt, gjør vi det i ladeområdet til hesten. Dette området er designet for å sortere maten. Det er svært sensitivt, og ved berøring utløser vi en hel rekke reflekser i hestens munn.

Et kommunikasjonsmiddel

 

Bittet er menneskets kommunikasjonsmiddel med hesten, og som i ethvert godt samarbeid er det viktig at man føler seg komfortabel for å prestere godt. Hesten må være komfortabel med det den har i munnen for å kunne yte best mulig sammen med deg. Hvis man er ukomfortabel i jobbsammenheng, øker faren for at prestasjonsnivået reduseres. Man yter ikke like godt lenger som man kunne ha gjort hvis man trivdes på jobb.

Ta hensyn til hvert enkelt individ

 

Når vi jobber med bitt på tannklinikkene hos vetBERVEN, tar vi hensyn til hestens anatomi, fysiologi og patologi. Det vil si hvordan individets munnhule er skapt, hvordan den ser ut nå; i dag, medfødte tilstander og munnhulediagnoser (patologi/sykdommer/skader) hesten har nå. Hver munn er individuell og munnen endrer seg hver dag, noe som må tas i betraktning når vi velger type bitt og kommunikasjonsmiddel. Med årene har munnhulen utviklet og forandret seg og kanskje pådratt seg nye diagnoser og skader. Disse faktorene kan føre til nedsatt kommunikasjon, så hesten ikke yter like godt for deg.

Ingen plass til bitt i en hestemunn

 

Hestens munn er ikke laget for å bære ekstrautstyr. Selv om hestens munn kan virke svært stor sett utenfra, er det overraskende lite plass når den er lukket. Den er skapt for helt andre formål enn å ha et bitt i seg. I ladeområdet hvor vi legger bittet ligger tungen. Når hestens lukker munnen fylles hele dette område opp av tungen og det er lite plass igjen til et bitt. Området er også hestens fôr-sorteringsrom som er fylt med sensorer som utløser tyggereflekser og tungebevegelse når disse berøres. Det sier seg selv at det er viktig at vi tilpasser bittet etter hvordan hvert individ er skapt. I kombinasjon med dette; type sport/gren, bruk, rytterens kropp, sits, hender, utstyr, trener, bitt-tilpasser og regelverk (et forvirrende antall forskjellige regelverk!) og ikke minst hesten selv, kan vi best avgjøre hvilken type bitt hesten bør ha (om den har munnskader og ikke fungerer optimalt i ridning/sport/formål). 

SLU - Sveriges lantbruksuniversitet

Sveriges lantbruksuniversitet har nylig publisert en ny informasjonsside (juni 2024) som handler om: Utdanning, trening og konkurranse med hestens velferd i sentrum. Under seksjonen: "Utrustning – tillpassning och användning" (Utstyr - tilpasning og bruk) finner du en hel rekke med utdanningsvideoer som forklarer alt i fra hestemunnens anatomi, funksjon til hvordan man tilpasser bitt, bittskader, bittløse alternativ, utstyr på hestens hode, sal og utstyr i trening. Denne siden anbefales på det varmeste av tannvett.no. 

SLU
SLU

Sår og stress i hestens munnhule

Bitt, utstyr og menneske

Forskning viser at de fleste skader i hestens munn kommer fra bitt, utstyr og menneskelig påvirkning. Rundt en tredjedel skyldes tilstander og sykdommer. Det betyr at vi bør rette større oppmerksomhet mot bittet og våre forventninger.

"Det er viktig at vi spør hesten"

- Anders Eriksson

Den svenske hestemannen Anders Eriksson har i sammen med VMD Sara Nyman, DDS Torbjörn Lundström, Sadelmakarna Renna VanDooren, Peter Winslow, Anna Wallén har produsert en hel rekke gode filmer og bøker om dette temaet. 

Vi anbefaler hesteeiere å ta seg tid til å se gjennom Anders' nettside. Her finner dere mye gratis informasjon om anatomi, bitt-tilpasning, utstyr osv. som er svært relevant i dag.​

 

https://www.anders-eriksson.se/filmer-i-hastkunskap

"Vi copy+paste det vi ser fra profesjonelle ryttere og tror det er en god oppskrift som gjelder alle hester".

 

Kollega DVM Wouter Demey fra Belgia forklarer dette med skader i slimhinnene svært grundig i dette intervjuet. Ønsker du å forbedre prestasjonen og redusere skader i hestens munnhule, er dette et godt intervju å starte med. Wouter er flink til å lage sammenligninger og tar opp mange gode poeng angående hodets posisjon under ridning, størrelsen på bittet, stress i slimhinnene, skader i ladeområdet, osv. Fra omtrent 48 minutter inn i intervjuet diskuteres prestasjon.

Hestetandbogen 

 

Kollega DVM Mette Aarup og DVM Heidi Nilssen fra Danmark har nylig gitt ut boken "Hestetandbogen". Den er full av informasjon om hestens munn og tenner, og her får du mange gode råd om bittbruk og utstyr. 

"Dette er bogen til hesteejere, som vil vide mere om tænder, bid, trenser og trivsel. Den er skrevet af to dyrlæger, som begge er videreuddannet til hestetandlæger, og de har samlet deres viden, billeder og bedste råd til ryttere og hesteejere. Læs om sår og skader forårsaget af bid og udstyr, og lær om den fintfølende mund, så du forstår din hests reaktioner endnu bedre.

Bogen er fyldt med fakta om hestetænder, sygdomme og behandling, samt praktiske vejledninger i tilpasning af bid og trenser. Du får gode råd om, hvordan du kan hjælpe hesten til bedre at acceptere og forstå signaler på biddet".

Boken kan kjøpes på: hestetandbogen.dk

Mette Aarup - Heidi Nielsen

FORKLART FOR HESTEFOLK

TANNMEDISIN HEST

Et normalt tannsett i en hestemunn kan ha opp til 42 tenner. Alle tennene til hesten har arterier, vener, lymfe og nerver. Noen tenner slites ned mens andre er ganske så like våre.

TANNMEDISIN HEST

FORKLART FOR HESTEFOLK

Fysiologi er hvordan anatomien fungerer. Anatomi satt i et system som er designet for å utføre oppgaver med hensikter, sømløst. 

TANNMEDISIN HEST

FORKLART FOR HESTEFOLK

Det er påvist flere tanndiagnoser i hestens munn enn i menneskets munn. Flertallet er født med en unormal tyggefunksjon. Hva er forskjellen mellom en tilstand og sykdom?

Artikkelinfo

SKREVET AV: ​vetBERVEN

GODKJENT AV: vetBERVEN

SIST OPPDATERT:  13. juni 2024

BEGRENSET GJENBRUK PÅ ARTIKKELEN OG BILDER.

Vil du sitere eller gjenbruke fra tannvett.no? Ta kontakt med tannvett.no

 
Bidra til artikkelen

Litteraturliste og kildesider

vetBERVEN
SLU - DDS Torbjørn Lundstrøm - DVM PhD Ove Wattle

SLU - DVM Sara Nymann - Anders Eriksson

Anders Eriksson www.anders-eriksson.se

Wouter Demey www.equide.be/en

hestetandbogen.dk 

bottom of page